Faglig forslag – ikke en vedtatt læreplanendring
Beredskap bygges over tid – ikke gjennom enkeltstående prosjekter.
Vi mener beredskap bør vurderes som et fjerde tverrfaglig tema i skolen, på linje med folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
Vi foreslår ikke et nytt skolefag. Vi foreslår at beredskap får en tydeligere plass i skolens samlede opplæring, gjennom eksisterende fag og med sammenheng gjennom skoleløpet.
God beredskap handler ikke bare om å vite hva man skal gjøre når noe alvorlig skjer. Den handler også om å forstå risiko, samfunnets avhengigheter, informasjon, tillit, ansvar og samarbeid.
Vårt utgangspunkt: Elever utvikler beredskapskompetanse gjennom gjentatte møter med relevante problemstillinger, praktiske erfaringer, faglig fordypning og refleksjon.
Samfunnet er avhengig av systemer, tjenester og mennesker som virker sammen. Strøm, vann, transport, helse, kommunikasjon, digitale tjenester og demokratiske institusjoner er viktige deler av hverdagen.
Når noe svikter, kan konsekvensene spre seg langt utover den opprinnelige hendelsen.
Samtidig møter barn og unge informasjon om krig, ekstremvær, naturhendelser, digitale trusler og andre former for usikkerhet.
Skolen har en viktig oppgave i å hjelpe elevene til å forstå slike sammenhenger og utvikle evnen til å møte utfordringer på en kunnskapsbasert, trygg og konstruktiv måte.
Vi mener derfor at beredskap bør inngå tydeligere i skolens danningsoppdrag.
Et tverrfaglig tema kan bidra til at beredskap:
Beredskap er ikke først og fremst noe vi skal være redde for. Det er noe vi kan forstå, øve på og bli bedre til sammen.
Beredskap har allerede berøringspunkter med de tre tverrfaglige temaene i LK20.
Her finner vi viktige perspektiver på trygghet, mestring, helse, ansvar og evnen til å håndtere utfordringer.
Demokrati og medborgerskap handler blant annet om deltakelse, rettigheter, ansvar, kritisk tenkning og demokratiske prosesser.
Bærekraftig utvikling omfatter blant annet klima, miljø, ressursbruk og samfunnets langsiktige utvikling.
Folkehelse og livsmestring: Beredskap kan tilføre et tydeligere perspektiv på hvordan mennesker forbereder seg, handler og samarbeider når vanlige forutsetninger endrer seg.
Demokrati og medborgerskap: Beredskap aktualiserer spørsmål om tillit, myndighet, medvirkning, informasjonsdeling og rettferdige prioriteringer når samfunnet er under press.
Bærekraftig utvikling: Beredskap kan synliggjøre hvordan vi forebygger sårbarhet, bygger robuste lokalsamfunn og tilpasser oss endrede forutsetninger.
De eksisterende temaene gir viktige faglige perspektiver, men har ikke beredskap som sitt samlende formål.
Et eget tverrfaglig tema kan tydeliggjøre sammenhengen mellom å:
Det er denne sammenhengen vi ønsker å styrke.
Beredskap bør ikke legges utenpå fagene som et ekstra undervisningskrav. Den bør utvikles gjennom problemstillinger som allerede er relevante for fagenes innhold og kompetansemål.
Samfunnsfag gir muligheter til å arbeide med samfunnsfunksjoner, demokratiske institusjoner, ansvar, tillit, rettferdighet og hvordan hendelser påvirker ulike grupper.
Eksempler er å undersøke hvem som har ansvar når noe skjer, hvordan ressurser prioriteres, og hvordan innbyggere kan medvirke.
Naturfag kan bidra til forståelse av naturhendelser, energi, vann, klima, teknologi og hvordan naturvitenskapelig kunnskap brukes til å undersøke risiko og finne løsninger.
Elevene kan blant annet utforske hva som skjer når viktige systemer svikter, og hvilke tiltak som kan redusere konsekvensene.
Norsk er sentralt for å forstå, vurdere og formidle informasjon.
Elevene kan arbeide med kildekritikk, tydelige beskjeder, argumentasjon, saklig kommunikasjon og hvordan informasjon kan misforstås eller manipuleres.
Matematikk gir verktøy for å undersøke mengder, ressurser, sannsynlighet, statistikk og konsekvenser.
Elevene kan beregne behov, tolke risikoinformasjon, sammenligne alternativer og begrunne prioriteringer.
KRLE kan bidra til refleksjon om etiske dilemmaer, menneskeverd, ansvar, solidaritet og hvordan vi møter mennesker med ulike behov.
Særlig relevant er spørsmål om rettferdighet, hjelp, prioritering og hensynet til sårbare grupper.
Kroppsøving kan bidra til trygg ferdsel, samarbeid, risikovurdering og hensiktsmessig handling i praktiske situasjoner.
Beredskapsperspektivet må knyttes til fagets egenart og til elevenes alder og forutsetninger.
Mat og helse gir praktiske innganger til mat, vann, hygiene, ressursbruk og planlegging når vanlige forutsetninger endres.
Elevene kan utforske hvordan behov kan ivaretas på en trygg og gjennomførbar måte.
Kunst og håndverk kan bidra gjennom praktisk problemløsning, materialforståelse, reparasjon, gjenbruk og utvikling av enkle løsninger.
Språkfagene kan bidra til forståelse av informasjon fra ulike kilder og til kommunikasjon på tvers av språk og kulturelle forutsetninger.
Utdanningsvalg kan synliggjøre yrker, kompetanser og samfunnsfunksjoner som er viktige for forebygging, sikkerhet, beredskap og gjenoppbygging.
Elevene kan undersøke hvordan ulike yrker bidrar til et robust samfunn.
Viktig prinsipp: Ikke alle fag skal gjøre alt. Beredskap skal brukes der det gir faglig mening og støtter kompetansen elevene skal utvikle.
Mange deler av beredskapskompetansen kan utvikles innenfor dagens læreplaner.
Elevene møter allerede temaer som kritisk tenkning, bærekraft, demokrati, naturhendelser, helse, samarbeid, risiko og ansvar.
Utfordringen er ikke nødvendigvis at alle disse elementene mangler. Utfordringen er at de ikke alltid er samlet i en tydelig beredskapsfaglig sammenheng.
Disse spørsmålene danner grunnlag for vår analyse av dagens læreplaner.
En fullstendig gap-analyse må bygge på en systematisk gjennomgang av gjeldende kompetansemål. Vi skiller derfor mellom hva læreplanene faktisk sier, og hvilke forbedringer vi foreslår.
Vi mener at beredskap først og fremst bør styrkes gjennom tydeligere sammenhenger og målrettede justeringer, ikke gjennom omfattende nye faglige krav. Vi foreslår tre nivåer for videre læreplanarbeid.
Beredskap kan beskrives som et tema der elevene utvikler forståelse for risiko, sårbarhet, samfunnets avhengigheter og betydningen av kunnskap, samarbeid, ansvar og hensiktsmessig handling.
Temaet bør omfatte både forebygging, forberedelse, håndtering og læring etter hendelser.
Der dagens kompetansemål allerede gir gode muligheter, kan beredskap synliggjøres gjennom faglige beskrivelser, eksempler og veiledning.
Dette kan bidra til at lærere ser hvordan beredskap kan integreres uten at undervisningen må organiseres som et eget prosjekt.
Der analysen avdekker reelle mangler, bør det vurderes justeringer eller tillegg. Aktuelle områder for vurdering er:
Konkrete forslag må knyttes til bestemte fag, trinn og gjeldende kompetansemål, slik at det blir tydelig hva som er eksisterende læreplaninnhold og hva som er foreslått endring.
Dette er våre faglige forslag til hvordan beredskap kan tydeliggjøres i læreplanverket. Forslagene er ikke vedtatte endringer i LK20.
Beskrivelsene av dagens LK20 er oppsummeringer av relevant innhold, ikke ordrette gjengivelser av gjeldende kompetansemål.
Samfunnsfag har allerede et godt grunnlag i demokrati, rettigheter, kildekritikk, makt, påvirkning og konfliktforståelse.
Det vi særlig ønsker å styrke, er forståelsen av samfunnets beredskapssystem, kritiske samfunnsfunksjoner, gjensidige avhengigheter, totalforsvaret og hvordan ulike aktører bidrar til samfunnets motstandskraft.
Foreslått ordlyd
«utforske hvordan mennesker, yrkesgrupper og offentlige tjenester bidrar til trygghet og hjelper mennesker når uventede eller alvorlige hendelser oppstår»
Foreslått ordlyd
«utforske hvordan viktige samfunnsfunksjoner som energi, vann, mat, helse, transport og kommunikasjon henger sammen, og hvordan mennesker og samfunn kan forberede seg når disse blir utfordret»
Foreslått ordlyd
«utforske hvordan myndigheter, nødetater, frivillige organisasjoner, arbeidsliv og innbyggere samarbeider om å forebygge og håndtere alvorlige hendelser»
Foreslått ordlyd
«gjøre rede for hvordan samfunnets beredskap og totalforsvaret er organisert, og utforske hvordan myndigheter, arbeidsliv, frivillighet og innbyggere bidrar til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner»
Foreslått ordlyd
«gjøre rede for verneplikt og andre sentrale rettigheter og plikter ved sikkerhetspolitiske kriser og krig og reflektere over hva disse innebærer for individ og samfunn»
Foreslått tillegg
«… og utforske hvordan desinformasjon, påvirkning og manipulerte informasjonsmiljøer kan påvirke mennesker, demokrati og samfunn under kriser og konflikter»
Naturfag har allerede et godt grunnlag i naturvitenskapelige arbeidsmåter, teknologi, energi, systemforståelse og risikovurdering.
Det tydeligste forbedringsområdet er forståelsen av hvordan svikt i ett system kan påvirke andre systemer og få konsekvenser for mennesker og samfunn.
Forslag
Bruk beredskap som anvendelseskontekst for eksisterende kompetansemål.
Foreslått ordlyd
«utforske hvordan mennesker er avhengige av energi, vann og teknologi og undersøke konsekvenser når tilgangen blir redusert eller borte»
Foreslått ordlyd
«utforske avhengigheter mellom energi-, vann-, kommunikasjons- og andre teknologiske systemer og vurdere hvordan svikt kan påvirke mennesker, miljø og samfunn»
Norsk gir allerede et sterkt grunnlag i kritisk kildebruk, språk, argumentasjon, retorikk og digitale medier.
Vi ønsker særlig å tydeliggjøre kommunikasjon og informasjonsvurdering i situasjoner der opplysninger er usikre, motstridende eller manipulerte.
Forslag
Arbeid med beredskap legges primært inn som kontekst for eksisterende kompetansemål.
Forslag
Utvikle støttemateriell og scenarioer fremfor nytt kompetansemål.
Foreslått ordlyd
«bruke kilder kritisk og etterrettelig og undersøke hvordan feilinformasjon, desinformasjon og manipulerte eller KI-genererte uttrykk kan påvirke mottakere»
Forslag
Lage og vurdere kriseinformasjon som en del av undervisningen.
Dagens læreplan gir allerede et godt grunnlag for å arbeide med etiske dilemmaer, menneskeverd, perspektivtaking, menneskerettigheter og håndtering av uenighet.
Vi mener derfor at det ikke er nødvendig med vesentlige nye kompetansemål.
Forslag
Bruk scenarioer og læreplanstøtte som viser hvordan eksisterende kompetanse kan anvendes i beredskapssituasjoner.
Forslag
Merk relevante mål med beredskap og bruk krise- og beredskapsdilemmaer som anvendelse.
Kroppsøving har allerede relevante kompetansemål om førstehjelp, sikkerhet og risikovurdering.
Vi ønsker særlig å styrke elevenes evne til å anvende kompetansen i realistiske situasjoner som krever varsling, samarbeid og prioritering.
Foreslått ordlyd
«forstå og gjennomføre livreddende førstehjelp og samarbeide om varsling, vurdering og tiltak i realistiske situasjoner»
Forslag
Behold målet, men bruk det også i tverrfaglige scenarioer.
Mat og helse har et godt grunnlag i mattrygghet, hygiene, ressursbruk og konservering.
Det vi mener mangler, er en tydelig kobling til husholdningens egenberedskap når strøm, vann, butikker eller andre vanlige tjenester ikke fungerer.
Forslag
Bruk enkle scenarioer innen eksisterende kompetansemål.
Foreslått ordlyd
«planlegge mat- og vannbehov for en husholdning i en avgrenset periode og vurdere hvordan mat kan oppbevares og tilberedes når tilgang til strøm, vann eller andre ressurser er begrenset»
Matematikk har allerede et godt grunnlag i statistikk, modellering, sannsynlighet, ressursberegning og kritisk vurdering av tall og data.
Vi mener at beredskap først og fremst bør brukes som en relevant anvendelseskontekst.
Ingen nye kompetansemål foreslås.
Utdanningsvalg har allerede et godt grunnlag i arbeidslivskunnskap, teknologi, endringer i arbeidslivet, kompetanse og karriere.
Vi ønsker særlig å tydeliggjøre hvordan arbeid, yrker og kompetanse bidrar til at viktige samfunnsfunksjoner opprettholdes.
Foreslått tillegg
«… reflektere over hvordan teknologi, samfunnsendringer, kriser og andre endringer påvirker arbeidsmarked, yrker, arbeidsmåter og kompetansebehov»
Foreslått tillegg
«… og utforske hvordan ulike yrker og kompetanser bidrar til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner»
Vi foreslår ikke at alle fag skal få nye kompetansemål om beredskap.
Vårt utgangspunkt er å:
Målet er ikke flere kompetansemål i seg selv, men bedre sammenheng mellom faglig kunnskap og elevenes evne til å møte utfordringer.
Beredskap handler om problemstillinger som går på tvers av fag og samfunnsområder.
Et eget fag kan risikere å skille beredskap fra kunnskapen og ferdighetene elevene utvikler i den øvrige undervisningen.
Et enkeltstående prosjekt eller en temauke kan skape engasjement, men gir ikke nødvendigvis den langsiktige sammenhengen vi ønsker.
Vi mener derfor at beredskap bør være en integrert del av skolens ordinære arbeid. Dette innebærer at:
En beredskapsøvelse kan være verdifull. Men en øvelse er ikke det samme som en helhetlig beredskapsopplæring.
Et nytt tverrfaglig tema må være gjennomførbart i skolehverdagen.
Lærerne må kunne se hvilke kompetansemål og faglige problemstillinger beredskap kan knyttes til.
Tverrfaglighet bør gjøre det lettere å se sammenhenger, ikke føre til at alle fag må utvikle egne beredskapsprosjekter.
Skolen trenger ressurser som gir elevene konkrete situasjoner å undersøke, valg å begrunne og løsninger å prøve ut.
Undervisningen skal gi forståelse, mestring og handlingsmuligheter – ikke skape unødig frykt.
Barn skal ikke pålegges ansvar som tilhører voksne, offentlige myndigheter eller beredskapsorganisasjoner.
Beredskap må ta hensyn til at mennesker har ulike forutsetninger, behov og muligheter til å delta.
Undervisning om beredskap kan støtte skolens sikkerhetsarbeid, men erstatter ikke lovpålagte planer, rutiner eller øvelser.
Det er viktig å skille mellom skolens ansvar for sikkerhet og elevenes læring om beredskap.
Vi ønsker en skole der beredskap ikke først blir aktuelt når en krise oppstår.
Vi ønsker at elever gjennom ordinær undervisning utvikler kunnskap, dømmekraft, samarbeidsevne og forståelse for hvordan mennesker og samfunn kan forebygge, håndtere og lære av utfordringer.
Beredskap handler om å være bedre forberedt – sammen.